Furia R.I.P.

Furia reiste til de evige jaktmarker i mars 2013. Hun etterlot seg et stort tomrom på Kennel Riesen Artic.

Galleri_Furia4

Furia var en typisk riesenschnauzer – fandenivoldsk, glad, bestemt, sta og ellers veldig ukomplisert på alle måter. Vi mente vel i alle år at Furia aldri kom til å bli helt voksen. Typisk for henne er at hun inntil helt nylig kunne dra i gang lek og morro med s/p-hannen Kasper, mens bl.a. “tantene” Orri og Nelly sto på sidelinjen lettere irritert over alt oppstyret. Det affiserte ikke Furia som aldri tillot at en diskusjon med andre hunder fikk utvikle seg. Da sa hun fra kort og kontant og løp glad og lykkelig videre.

Brødskalken

Rutiner var viktige. Kl 21 var det tid for å ta kveld i kennelen og servering av brødskalk. Det kunne se ut som hun kunne klokka og på slaget var det oppstilling foran brødboksen. Skjedde det ikke noe startet “kampanjen”. Det var bare å bryte sammen og komme seg avgårde til kennelen. Furia gav seg ikke før alt var på plass og roen kunne senke seg. Var brødskalken ikke med ut på første runde og måtte hentes inne etter at hun var på plass var det lurveleven helt til serveringen.

Mat var livet og Furia hadde også sin faste plass på  kjøkkenet når det var matlaging på gang – mest mulig i veien selvfølgelig. All erfaring tilsa at før eller senere havnet noe i gulvet, og da var hun parat.

Utstillinger og avl

Utstilling var også på Furias premisser. Utstilling var helt topp, forutsatt at tilstrekkelig mengde godbiter ble tilbudt. Her gjøres en jobb, og da må “honoraret” stå i forhold mente hun tydeligvis. Drøyde det med godtgjørelsen ble hun vanskelig og helt håpløs og stille. Fikk hun for mye fikk hun helt overtenning og ble like håpløs. Ikke rart hun ble veteranvinner gjentatte ganger med den motoren hun hadde. På Lillestrøm i 2011 fikk handler beskjed om å ta en ekstra runde for å vise de andre hvordan en riktig riesen skulle gå. Handler Reidun hadde forøvrig vært litt sløv med godtgjørelsen til å begynne med, og blødde fra tommelen etter en strikt påminnelse fra Furia-mor.

Furia var en flott avlshund og hun hadde i alt 4 kull – hos oss C og F-kull. Mye av Furia har gått i arv til etterkommerne der flere har blitt champions og vinnere. Hun har også preget valpene veldig godt på temperament og flere av valpene etter henne er som å se gamle Furia.

Inn i solnedgangen

Da Furia i mars begynte å trekke seg tilbake og sove mye begynte vi å lure. Da hun etterhvert også mistet matlysten var vi ikke i tvil; her var noe alvorlig galt. Og ganske riktig – på veterinærkontroll ble det påvist kreft. Selv om beslutningen var tung var vi enige om at Furia skulle få dø uten å vente på å bli mer syk. Det var egenlig litt godt å se at hun utenfor klinikken siste gang gav en mindre pen “veskehund” en skikkelig overhaling gjennom bilvinduet. Gode snille Furia gikk inn i solnedgangen med verdigheten i behold!